Under/Sjø

14.01.2021

UNDER/SJØ

Kystsamfunnsprosjektet «Under/sjø» tar i bruk landskapet under vann som offentlig kunstrom og stimulerer til stedskapende prosesser. Målet er å skape et levende lokalmiljø-både over og under vann.

  • Målgruppe: Ormsunds lokalbefolkning og besøkende
  • Sted: Ormsund sjøområde-indre Oslofjord
  • Når: 2020-2023
  • Samarbeidspartnere: Spearos Oslofjord, Fjordtunet, Nedre Bekkelaget skole, marinbiologer fra Sabima og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), treteknolog fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk Teknisk Porselen, NMBU RealTek pilotverksted og NMBU ved Thomas Haraldseid

Kort om: Med «Under/sjø» skaper vi forbindelse og tilhørighet mellom skoleelever og de andre artene i nærmiljøet gjennom en erfaringsbasert læring. Vi utforsker en flerartslig stedsutvikling som handler om å lære mer om strandsamfunnet på Ormsund, det vil si alle artene både folk og de marine artene i indre Oslofjord. På denne måten utvikler vi barn og unges innsikt og empati for marin natur: Blant annet skal elevene lage sin egen marine skolebok om det marine nabolaget på Ormsund.

Kontakt: Anne Beate Hovind og Elin T. Sørensen

Støttes av: Sabimaprosjektet «Oslofjordens blå skoger», Lokalsamfunnsordningen (LOK) Kunst i Offentlige rom KORO og Sparebankstiftelsen DnB


Pælemark og marinvennlig tre

Opplevelsesbasert læring om pælemarken i Oslofjorden, og hvordan vi kan bygge marine boliger i marintliv-vennlige trematerialer. Forsøket er del av Kystsamfunnsprosjektet «Under/sjø».

Pælemark er et nyttig sjødyr: Med sin store appetitt for ulike treslag hjelper pælemarken å rydde sjøen for drivved som kommer ut i havet fra elvene. Derfor har denne merkverdige marken en viktig vaktmesterrolle i strandsamfunnet. Vi ble nysgjerrige på om det finnes pælemark i Ormsund sjøområdet. Derfor organiserte vi et forsøk med tre-prøver i ulike treslag som vi hang ut i sjøen fra juni til oktober 2021.

Men nå er det engang slik at vi mennesker er ikke så veldig glade i pælemarken fordi de gnager hull i trebåter og tre-flytebrygger som vi setter ut. Når de formerer seg slipper pælemarken ut en mengde larver i vannmassene som fester seg til treverket. Deretter borrer larvene seg inn i treet og vokser til en slimete mark på størrelse med meitemarken vi kjenner på land. Men pælemarken er overhodet ikke i slekt med meitemarken. Den er faktisk en musling med slektskap til blåskjellene. Det kan man oppdage når man studerer marken med forstørrelsesglass: Pælemarken har nemlig to skjell på hode som den bruker som redskap for å bore seg inn i treverk.

  • Målgruppe: Barn og unge, Ormsunds lokalbefolkning og besøkende
  • Sted: Ormsund sjøområde
  • Når: 2021
  • Samarbeidspartnere:Treteknolog Andreas Treu fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Nedre Bekkelaget skole, Spearos Oslofjord, Fjordtunet, NIVA, SABIMA og RealTek pilotverksted

Kort om: Vi var nysgjerrige på om det lever pælemark i Ormsund sjøområde og satte i gang et forsøk i samarbeid med treforsker Andreas Treus fra NIBIO, som fikk en hel 6. klasse fra Nedre Bekkelaget skole som forskningsassistenter. I juni 2021 hjalp elevene til med å sette 30 treprøver av ulike tresorter ut i fjorden med god hjelp fra Fjordskolens fridykker Helge Løvskar. Halvparten av prøvene var behandlet med NIBIOs marintliv-vennlige overflatebehandling av tre som også beskytter treet mot angrep fra pælemark. Hvis det bor pælemarken i dette marine nabolaget, vil de spise seg inn i treet og lage ganger. Treprøvene hang nede i sjøen helt til oktober 2021, og da vi tok dem opp fikk vi hjelp av fridykker Martin Helseth fra Spearos Oslofjord.

Alle treprøvene ble åpnet for å se om pælemarken hadde slått til. Og akkurat som treforskeren hadde forventet var halvparten av treprøvene fulle av ganger. Vi fikk til og med øye på en del levende mark som vi kunne studere nærmere i forstørrelsesglassene. Det var ikke tvil om at pælemarken er del av det marine nabolaget på Ormsund.

Andreas fortalte elvene om pælemarkens livssyklus, egenskaper og rolle i strandsamfunnet. Derved er denne 6. klasse fra Nedre Bekkelaget skole blitt Norges yngste pælemarkeksperter. Deres jobb er nå å fortelle det de kan videre til de andre elevene ved Nedre Bekkelaget skole.

Kontakt: Elin T. Sørensen

Utvikling av marinboligbyggesettet støttes av: Sabimaprosjektet «Oslofjordens blå skoger», Lokalsamfunnsordningen (LOK) Kunst i Offentlige rom KORO og Sparebankstiftelsen DnB

Se bilder fra utsetting:

Etter at treprøvene hadde ligget en sesong i sjøen, fra sommer til høst, tok elevene opp prøvene for å finne ut om forsøket ga resultater. Marinbiolog Sine Dagsdatter Hagestad, marin landskapsarkitekt Elin T. Sørensen, treforskeren Andreas Treu og elevene analyserte treprøvene og forsøkte å finne pælemarkens inngangshull. Vi kløyvde treprøvene i to og fant massevis av tuneller i de ubehandlete prøvene. Prøvene som har fått en marintliv-vennlig overflatebehandling hadde pælemarken heldigvis holdt seg unna.

Se bilder av resultatet:


Hummerfredning og hummerhabitat

Kystsamfunnsprosjektet «Under/sjø»tar i bruk landskapet under vann som offentlig kunstrom og stimulerer til stedskapende prosesser. Målet er å skape et levende lokalmiljø-både over og under vann. Vi ønsker å bidra til å skape oppmerksomhet om den norske hummerbestanden og delta i Marinreparatørenes etablering av hummerfredingsområde i indre havnebasseng.

  • Målgruppe: Ormsunds lokalbefolkning og besøkende
  • Sted: Ormsund sjøområde-indre Oslofjord
  • Når: 2022
  • Samarbeidspartnere: Lars Dalen i Marinreparatørene som har fått oppdraget om å arbeide for hummerfreding i indre Oslofjord for Oslo kommune Bymiljøetaten (BYM), Eli Rinde og Hartvig Christie (NIVA), Norith Eckbo (Sabima), Foreningen Hummerhus ved Kjetil C. Astrup, Spearos Oslofjord og Fjordtunet

Kort om: Foreningen Hummerhus har ledige prefabrikkerte eneboliger for hummer. Denne foreningen oppfordrer alle til å hjelpe sin lokale hummerbestand ved å dele ut spesial-støpte betongboliger. I Ormsund sjøområde ønsker vi å lage forsøk der hummerhusene også får overflater som kan gi husrom til enda flere marine dyr og planter-som er hjemløse i dag.

Kontakt:Elin T. Sørensen

Støttet av: Sabimaprosjektet «Oslofjordens blå skoger», Lokalsamfunnsordningen (LOK) Kunst i Offentlige rom KORO og Sparebankstiftelsen.no