Havforståelse i Norge?
Havet, som dekker omtrent 70% av jordens overflate, er mer enn bare et vakkert landskap. Det er livets kilde, det regulerer vårt klima, påvirker været, og støtter et utrolig mangfold av liv. Men hvor mye vet vi egentlig om det?
For å virkelig sette pris på og ta vare på havet, trenger vi å forstå det. Og det er her "havforståelse" eller Ocean Literacy kommer inn. Havforståelse er ikke bare for forskere og eksperter, det er for alle. Fra lærere som inspirerer den neste generasjonen av havforskere, til politikere som tar informerte beslutninger om havets ressurser - havforståelse er nøkkelen.
Kort og greit om Ocean Literacy - havforståelse
Havforståelse eller Ocean literacy refererer til en forståelse av havets innflytelse på oss og vår innflytelse på havet.[1] En person med "havforståelse" er definert som noen som forstår de grunnleggende prinsippene og konseptene om havet, kan kommunisere om havet på en meningsfull måte, og er i stand til å ta informerte og ansvarlige beslutninger angående havet og dets ressurser.[1][2]
Havets betydning for livet på jorden
Havet er mer enn bare en vakker utsikt - det er livets kilde. Det regulerer vårt klima, påvirker været, og støtter et utrolig mangfold av liv. Men det er også under press, og noen av de mest slående eksemplene kommer fra vår egen bakgård - Oslofjorden.
En rapport fra NRK Vestland diskuterer hvdiskuterer hvordan klimaendringer har ført til at havet blir mørkere, noe som kan ha konsekvenser for småfisken. Forskere ved Universitetet i Bergen har startet et stort forskningsprosjekt for å undersøke sammenhengene mellom det som skjer i naturen på land og at vannet blir mørkere.
Mars 2024: Fabrikken Chemring Nobel i Asker fikk tillatelse til å femdoble utslippene sine i Oslofjorden
April 2024: Fiskeridirektoratet slår fast "Mye ulovlig fiske i Oslofjorden"
Disse eksemplene illustrerer hvordan menneskelig aktivitet direkte påvirker havet og dets økosystemer. De viser også hvor viktig det er å forstå havet og dets prosesser, slik at vi kan ta informerte og ansvarlige beslutninger om hvordan vi interagerer med det.
I neste del vil vi se nærmere på hvordan vi kan integrere havforståelse i utdanningen, og hvordan dette kan forberede fremtidige generasjoner på å ta vare på havet.
Havforståelse i utdanning
I en verden hvor klimaendringer og miljøutfordringer blir stadig mer presserende, er det viktigere enn noensinne å utdanne den neste generasjonen om havet og dets prosesser. Havforståelse er ikke bare for forskere og eksperter, det er for alle. Fra lærere som inspirerer den neste generasjonen av havforskere, til politikere som tar informerte beslutninger om havets ressurser - havforståelse er nøkkelen.
Men hvordan kan vi integrere havforståelse i utdanningen?
Det er her prosjekter som Fjordskole kommer inn. Med fokuset vårt på praktisk læring og hands-on erfaring, gir vi elever muligheten til å lære om havet på en engasjerende og meningsfull måte. Gjennom feltturer, laboratorieøvelser og interaktive klasseromsaktiviteter, får elevene førstehånds erfaring med havets økosystemer og lærer om de komplekse prosessene som driver dem.
Men Fjordskolens arbeid stopper ikke ved klasserommet. De jobber også tett med lokale politikere og samfunnsledere for å fremme havforståelse på et bredere nivå. Gjennom offentlige foredrag, samfunnsarrangementer og politisk påvirkningsarbeid, bidrar Fjordskolen til å forme fremtidens havpolitikk og sikre at havforståelse blir en prioritet i utdanningssystemet.
Menneskets påvirkning på havet
Menneskelig aktivitet har en enorm innvirkning på havet, fra forurensning og habitatødeleggelse til overfiske. Disse handlingene endrer ikke bare havets økosystemer, men de truer også vår egen fremtid.
Et eksempel på dette er problemet med plastforurensning. Hvert år havner millioner av tonn plast i havet, hvor det skader dyrelivet og økosystemene. Du har kanskje sett bilder av sjøfugler eller skilpadder fanget i plastnett, eller hørt om “Great Pacific Garbage Patch”, et område i Stillehavet som er nesten dobbelt så stort som Texas og fylt med flytende plastavfall.
Et annet eksempel er overfiske. Overfiske truer mange av verdens fiskebestander, inkludert noen av de mest populære artene som tunfisk og torsk. Dette har ikke bare konsekvenser for dyrelivet, men også for menneskene som er avhengige av fiske for sitt levebrød.
Diana L. Payne og Meghan E. Marrero gir i "Ocean Literacy: From a Ripple to a Wave” en kort historie om havforståelse og rammeverket for Ocean literacy, som begynte i USA og utvidet seg rundt om i verden. Med tilkoblinger til de “store ideene” i vitenskap, geografi og FNs bærekraftsmål 14, illustrerer forfatterne hvordan det ene verdenshavet overskrider både disiplinære og geografiske grenser.
Samtidig har en global kampanje som strekker seg utover slike grenser mange iboende utfordringer, inkludert kommunikasjon, kulturell relevans, evaluering, utdanning og finansiering. Forfatterne anerkjenner disse begrensningene, men foreslår også muligheter og anbefalinger for en mer forent tverrfaglig tilnærming som kulminerer i forbedret kommunikasjon og havbevisste borgere over hele kloden.
Noen nøkkelpunkter inkluderer:
Løsningene?
Fjordskolen jobber for å etablere et marint kunnskapssenter i Oslo for å fremme havforståelse. Vi ønsker å ta all kunnskapen og erfaringen vi har fått gjennom pilotprosjektet "Fjordskolen" og samle det i et fysisk senter i kjernen av Indre Oslofjord.
Bli med oss på veien - ta kontakt eller stikk innom oss på Fjordskolen.
Comments