top of page
  • post31369

"Undersjø"

Oppdatert: 30. jan.




Kystsamfunnsprosjektet «Undersjø» tar i bruk landskapet under vann som offentlig kunstrom og stimulerer til stedskapende prosesser. Målet er å skape et levende lokalmiljø-både over og under vann.

  • Sted og målgruppe: Ormsunds og indre Oslofjords lokalbefolkning og besøkende

  • Når: 2020-2023

  • Samarbeidspartnere: Spearos Oslofjord, Fjordtunet, Nedre Bekkelaget skole, marinbiologer fra Sabima og Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk Teknisk Porselen og NMBU ved Thomas Haraldseid som forsker på stedsutviklingsprosesser

Kort om: Med «Undersjø» skaper vi forbindelse og tilhørighet mellom mennesker og de andre artene i nærmiljøet gjennom en erfaringsbasert læring. Vi utforsker en flerartslig stedsutvikling som handler om å lære mer om og vise omsorg for landskapet under vann, marine planter og dyr i det marine nabolaget i indre Oslofjord. På denne måten utvikler vi barn, unge og voksnes innsikt og empati for deres marine nærnatur.

«Undersjø» har to del-prosjekter. Det ene handler om å utvikle et marint boligbyggesett som skoleelever kan sette sammen og teste i sitt marine nabolag. Det andre handler om å utforske en marin naturpedagogikk: Inspirert av metoden «Coyote Mentoring» er målet er å gi barn, unge og voksne ferdigheter i å koble seg på naturen.

Kunstnerisk ansvarlig: Elin T. Sørensen (Urbant HAV)

Arbeidsgruppe for marine boliger og marin naturpedagogikk: Elin T. Sørensen, Eli Rinde (NIVA), kunstner Kåre A. Grundvåg, Coyote Mentor/musiker Marie Nivel og kunstner/naturpedagog Tony Larsson (Steilene Kunstfyr)

Støttes av: Sabimaprosjektet «Oslofjordens blå skoger», Lokalsamfunnsordningen (LOK) Kunst i Offentlige rom KORO og Sparebankstiftelsen DnB



Pælemark og marinvennlig tre

Opplevelsesbasert læring om pælemarken i Oslofjorden, og hvordan vi kan bygge marine boliger i marintliv-vennlige trematerialer. Forsøket er del av kystsamfunnprosjektet «Undersjø».

Pælemark er et nyttig sjødyr: Med sin store appetitt for ulike treslag hjelper pælemarken å rydde sjøen for drivved som kommer ut i havet fra elvene. Derfor har denne merkverdige marken en viktig vaktmesterrolle i strandsamfunnet. Vi ble nysgjerrige på om det finnes pælemark i Ormsund sjøområdet. Derfor organiserte vi et forsøk med tre-prøver i ulike treslag som vi hang ut i sjøen fra juni til oktober 2021.

Men nå er det engang slik at vi mennesker er ikke så veldig glade i pælemarken fordi de gnager hull i trebåter og tre-flytebrygger som vi setter ut. Når de formerer seg slipper pælemarken ut en mengde larver i vannmassene som fester seg til treverket. Deretter borrer larvene seg inn i treet og vokser til en slimete mark på størrelse med meitemarken vi kjenner på land. Men pælemarken er overhodet ikke i slekt med meitemarken. Den er faktisk en musling med slektskap til blåskjellene. Det kan man oppdage når man studerer marken med forstørrelsesglass: Pælemarken har nemlig to skjell på hode som den bruker som redskap for å bore seg inn i treverk.

  • Sted og målgruppe: Barn og unge, Ormsunds lokalbefolkning og besøkende

  • Når: Sommer og høst 2021

  • Samarbeidspartnere: Treteknolog Andreas Treu fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Nedre Bekkelaget skole, Spearos Oslofjord, Fjordtunet, NIVA og Sabima

Kort om: Vi var nysgjerrige på om det lever pælemark i Ormsund sjøområde og satte i gang et forsøk i samarbeid med treforsker Andreas Treus fra NIBIO, som fikk en hel 6. klasse fra Nedre Bekkelaget skole som forskningsassistenter. I juni 2021 hjalp elevene til med å sette 30 treprøver av ulike tresorter ut i fjorden med god hjelp fra Fjordskolens fridykker Helge Løvskar. Halvparten av prøvene var behandlet med NIBIOs miljøvennlige overflatebehandling CIOL® som også beskytter treet mot angrep fra pælemark. Hvis det bor pælemarken i dette marine nabolaget, vil de spise seg inn i treet og lage ganger. Treprøvene hang nede i sjøen helt til oktober 2021, og da vi tok dem opp fikk vi hjelp av fridykker Martin Helseth fra Spearos Oslofjord.

Andreas fortalte elvene om pælemarkens livssyklus, egenskaper og rolle i strandsamfunnet. Deretter ble alle treprøvene åpnet for å se om pælemarken hadde slått til. Og akkurat som treforskeren hadde forventet var halvparten av treprøvene fulle av ganger. Vi fikk til og med øye på en del levende mark som vi kunne studere nærmere i forstørrelsesglassene. Det var ikke tvil om at pælemarken er del av det marine nabolaget på Ormsund.

Etter at treprøvene hadde ligget en sesong i sjøen, fra sommer til høst, tok elevene opp prøvene for å finne ut om forsøket ga resultater. Marinbiologstudent Sine Dagsdatter Hagestad, marin landskapsarkitekt Elin T. Sørensen, treforskeren Andreas Treu og elevene analyserte treprøvene og forsøkte å finne pælemarkens inngangshull. Vi kløyvde treprøvene i to og fant massevis av tunneler i de ubehandlete prøvene. Prøvene som hadde fått overflatebehandling med CIOL®en hadde pælemarken holdt seg unna.

Slik ble 2021s 6. klasse fra Nedre Bekkelaget skole blitt Norges yngste pælemarkeksperter! Nå er deres jobb å fortelle det de kan videre til de andre elevene ved Nedre Bekkelaget skole.

Kunstnerisk ansvarlig: Elin T. Sørensen (Urbant HAV)

Arbeidsgruppe for marine boliger og marin naturpedagogikk: Elin T. Sørensen, Andreas Treu (NIBIO), marinbiologstudent Sine Dagsdatter Hagestad (Sabima), Tillik Margrete Motzfeldt Haustveit og Karin Beate Nøsterud (Oslo Fjordskole)

Støttes av: Sabimaprosjektet «Oslofjordens blå skoger», Lokalsamfunnsordningen (LOK) Kunst i Offentlige rom KORO og Sparebankstiftelsen DnB

Utvikling av marinboligbyggesettet støttes av: Sabimaprosjektet «Oslofjordens blå skoger», Lokalsamfunnsordningen (LOK) Kunst i Offentlige rom KORO og Sparebankstiftelsen DnB


Se bilder fra utsetting:






















Etter at treprøvene hadde ligget en sesong i sjøen, fra sommer til høst, tok elevene opp prøvene for å finne ut om forsøket ga resultater. Marinbiolog Sine Dagsdatter Hagestad, marin landskapsarkitekt Elin T. Sørensen, treforskeren Andreas Treu og elevene analyserte treprøvene og forsøkte å finne pælemarkens inngangshull. Vi kløyvde treprøvene i to og fant massevis av tuneller i de ubehandlete prøvene. Prøvene som har fått en marintliv-vennlig overflatebehandling hadde pælemarken heldigvis holdt seg unna.

Se bilder av resultatet:

Etter at treprøvene har ligget i vannet fra sommer til høst tok elevene opp prøvene og studerte om forsøket hadde gitt resultater

Fridykkeren Martin Helseth «høster» treprøvene etter at de har ligget i vannet i et halvt år

Marinbiolog Sine Dagsdatter Hagestad, treforskeren Andreas Treu og elevene analyserte treprøvene og forsøkte å finne inngangshull til pælemark

Da treprøvene ble kløyvd i to fant man tuneller i ubehandlete prøver, men ikke i de prøvene som har fått en miljøvennlig behandling

Uten noen form for trebehandling viser det seg at alle prøver i stor grad er spist opp

Dette bildet er tatt av marinbiolog Sondre Ski, fra Drøbak akvarium, der de har teststasjon for hummer med hummerhus som overvåkes 24h av undervannskamera

35 visninger

Siste innlegg

Se alle

Havets dag

Comments


bottom of page